|
 Det nasjonale meldingsløftet ble sparket i gang 31. mars. Innen 2009 skal åtte av ti av de mest brukte meldingene i helsesektoren være elektroniske. – I dette meldingsløftet skal vi bli kvitt papiret. Spørsmålet er hva som må til for å få til det, sier Svend Aubert fra Sykehuspartner, som sitter som prosjektleder for Meldingsløftet i Helse Sør-Øst.
 Svend Aubert fra Sykehuspartner er prosjektleder for Meldingsløftet i Helse Sør-Øst. Målet er å bli kvitt mesteparten av papirflyten i helsevesenet.
– Konklusjonen så langt er at elektronisk meldingsutveksling ikke er lett. Så langt tilbake som i 1997 ble det besluttet fra statlig hold at ”Innen utgangen av 2000 skal alle meldinger gå elektronisk.” Det har ikke skjedd. På bakgrunn av erfaringen som er gjort, gjør Helse- og Omsorgsdepartementet nå et par nye grep: De sentrale myndighetene kommer sterkere på banen, ved å etablere et nasjonalt prosjekt, som skal koordineres av Helsedirektoratet. Man har også et mer realistisk forhold til jobben som skal gjøres, ved å rette fase 1 mot fastleger og spesialister. Tidligere har man ønsket å gjøre alt på en gang, sier Aubert. Et tredje moment er at man tar med leverandørene i arbeidet, noe som også er avgjørende for sluttresultatet.
I det nasjonale prosjektet er det en styringsgruppe, en koordineringsgruppe med representanter fra de fire helseregionene, og en arbeidsgruppe, der Svend Aubert representerer Helse Sør-Øst RHF.
- Hvorfor er Meldingsløftet et viktig prosjekt?
- Nå bruker helsepersonell mye tid og ressurser på å håndtere meldinger. Noen vil bare ha meldinger på papir, noen vil bare ha det elektronisk, mens de fleste får begge deler. Laboratoriesvar for eksempel har gått elektronisk i ti år, men sendes fremdeles ut på papir i tillegg. Det blir mye å holde styr på, og dermed mer komplisert enn det burde være. Det er også viktig å understreke at Meldingsløftet ikke er et rent IT-prosjekt. Det er minst like viktig å ta fatt i arbeidsprosessene, både når det gjelder henvisning og epikrise, understreker Aubert.
- Når det innføres elektronisk henvisning, må sykehusene legge opp nye rutiner for å ta imot henvisningene. Noen helseforetak har redusert til ett-to mottakssteder, mens andre opererer fremdeles med 50-60 ulike mottak. Dette blir for vanskelig for fastleger og spesialister å forholde seg til.
- Det er kanskje viktigst å få fokus på arbeidsprosessene når det gjelder epikrise, mener Aubert. Målet må være at epikrisen sendes ut før eller samtidig med at pasienten blir utskrevet. I dag er målet at epikrisen skal sendes innen en uke, og vi må jo bli bedre enn det. Dette blir en viktig oppgave for ledelsen ved alle kliniske avdelinger. Man burde tenke epikrise allerede når henvisningen fra legen kommer, og produksjon av epikrisen må komme i gang i det øyeblikk man begynner å snakke om å skrive ut pasienten. Og det er også viktig å ha fokus på hva som står i epikrisen. Her er det laget standarder, både for ”Den gode epikrise” og ”Den gode henvisning”, som er tilgjengelig på nettet. Det hjelper lite at en epikrise kan sendes rundt jorda sju ganger på ett minutt, hvis den ikke inneholder vesentlig informasjon for hvordan pasienten skal følges opp videre, mener Aubert.
Det nasjonale Meldingsløftet skal følges opp regionalt. I starten skal det være tre delprosjekter i Helse Sør-Øst: Meldingsløftet i tidligere Helse Sør, Meldingsløftet for sykehusene i tidligere Helse Øst pluss Rikshospitalet, samt et delprosjekt for felles rekvirent-register. – Det siste betyr et register over hvem vi kommuniserer med og adressen til vedkommende, forklarer Aubert. – I dag har hvert fagsystem sine egne adresseregistre, som ikke bestandig holdes oppdatert. I Norsk Helsenett finnes Adresseregisteret HER (helseenhetsregister) – og det skal bli fasiten over kommunikasjonsparter i norsk helsevesen, sier han.
Dette har noen viktige konsekvenser, nemlig at aktører i helsevesenet må slutte å sende meldinger via den gamle trygd-/ helsepostkassen. Alle må over på Norsk Helsenett. Det er også viktig å få på plass kvitteringer for elektroniske forsendelser, slik at man trygt kan droppe papiret.
Meldingsløftet fase 1 vil primært gå over to år, 2008 og 2009. Deretter kommer evt. en fase 2, hvor man også tar med seg kommunenes pleie- og omsorgstjenester.
|
