|
På toppen av Politihuset i Drammen jobbes det intenst om dagen. Det forberedes felles nødsentral, hvor politi, brannvesen og AMK-sentralen (AMK – akuttmedisinsk kommunikasjon) skal samlokaliseres. Nødsentralen i Buskerud blir den første i sitt slag i Norge, med store ambisjoner om effektivitetsgevinster. Sentralen vil gi brukerne en nødmeldetjeneste som skal være enkel, trygg og effektiv å bruke.
 Mange krefter har jobbet sammen for å få ny felles nødsentral i Buskerud.
Sykehuspartner leverandør
Politi og brannvesen er allerede på plass i lokalene vegg-i-vegg. AMK-sentralen ved Sykehuset Buskerud står nå for tur, med Sykehuspartner som leverandør av IT-plattformen. Senior prosjektleder i Sykehuspartner, Svend Aubert, kan fortelle om et spennende arbeid med å få viktige samfunnstjenester til å fungere optimalt. – Nødsentralen angår og berører alle samfunnsborgere, og tiden kan i akutte situasjoner være avgjørende for om du overlever eller blir frisk. Fungerer IT-systemet optimalt og som det skal, har det direkte påvirkning på den tjenesten publikum får. I så måte er dette et spesielt krevende og kritisk prosjekt, sier Aubert. - Sykehuspartner leverer redundante løsninger, fortsetter han. Dette betyr at løsningen tåler feil uten at den stopper å fungere som den skal.
Ansvar for drift
Etter at IT-plattformen er implementert, skal Sykehuspartner dessuten ha ansvaret for driften. Det personellet som i dag arbeider med drift av AMK og tele ved Sykehuset Buskerud, skal etter planen overføres til Sykehuspartner i løpet av våren. – De vil tilføre viktig kompetanse til Sykehuspartner, og vi gleder oss til å få dem med på laget, sier Aubert.
Godt prosjektklima
IKT-ansvarlig ved AMK Buskerud Egil Jansen er veldig fornøyd med løsningene Sykehuspartner har levert. – Dette kan ikke sammenliknes med det gamle vi har. Nå går vi fra såkalte ”single servere” til et helreduntant system, sier han entusiastisk, mens han viser oss det tekniske rommet som er utstyrt med blant annet triplerte kjøleaggregater. – Det har vært utrolig moro å jobbe med dette prosjektet, ikke minst fordi de tre etatene har hatt et meget godt samarbeidsklima, understreker Jansen.
Grundig testingsfase
Det er ennå ikke fastslått hvilken dato sentralen skal være i drift. Det er stor risiko i prosjektet, og sikkerheten settes ikke på spill. – Vi går i disse dager gjennom installasjon og testing av programmer og tekniske løsninger, fortsetter Svend Aubert.
- Dette arbeidet gjøres nitidig, alt skal fungere før vi går i drift. Vi er spesielt i beredskap ved overføringstidspunktet, og skal ha en plan B for hva vi gjør hvis vi møter for store utfordringer, forsikrer både Jansen og Aubert.
Hvorfor besluttet man å samlokalisere nødmeldetjenesten?
– Hovedgrunnen var at det var på tide for alle tre sentraler å oppgradere teknisk utstyr, ikke minst med tanke på det nye nødnettet. Man så videre at ved siden av å dele kostnader og investeringer, kunne man også videreutvikle nødmeldetjenesten.Det vil også bli flere fordeler ved å kunne jobbe tettere og samarbeide bedre ved hendelser som berører flere etater. Drammen var for eksempel rammet av flom for et par år siden. Det var behov for ambulanse i et område man ikke kunne komme seg til med bil, og man trengte en båt. Sykehuset Buskerud hadde ingen båt, det hadde derimot brannvesenet. Episoder som denne illustrerer hvor viktig det er at etatene har et tett samarbeid, mener Aubert.
- Pr i dag tas mange telefoner mellom 113-112-110 for å utveksle informasjon. Ved trafikkulykker skal vi alltid trippelvarsle, forsikrer Anita Riise Pedersen. - Den etaten som får første nødmelding varsler de to andre. På den måten skal innringer alltid være trygg på at all nødvendig hjelp kommer til stedet. Samlokaliseringen kan være med på å effektivisere denne informasjonsutvekslingen i form av bl.a. felles utspørringsverktøy og muligheter for å ”se hverandres hendelser”, slik at all relevant informasjon kan innhentes og utveksles umiddelbart uten forsinkende ledd.
Hvordan vil samarbeidet foregå i praksis?
- Inntil videre opprettholdes de tre sentralene og nødnumrene 110, 112 og 113, og sentralene vil operere med hvert sitt personell. Synergi og samarbeid vil likevel starte så snart vi er under samme tak. Det bygges felles møterom, oppholdsrom og opplæringsrom og vi skal samarbeide om innkjøp, support, opplæring og rutiner for å ivareta taushetsplikt.
– Det blir en stor fordel å komme i det samme huset, påpeker Anita Riise Pedersen. Ved store hendelser kan vi fysisk åpne en dør og utveksle informasjon raskt, fremfor å måtte vente på en ledig telefonlinje slik tilfellet kan være nå. Vi får også et eget kommandorom som skal fungere som en lokal katastrofesentral ved store redningsaksjoner.
Hvilke gevinster vil samlokaliseringen gi samfunnet?
- Vi regner med at den nye nødsentralen vil gi et bedre tilbud til befolkningen – vi vil kunne gi tilbud raskest mulig. Fysisk nærhet mellom enhetene vil dessuten føre til kompetanseutveksling og god og effektiv kommunikasjon hevder Riise Pedersen. - Alt i alt vil dette resultere i bedre ressursutnyttelse som vil gagne alle brukere, oppsummerer hun forventningsfullt.
Samarbeidspartnere:
Samarbeidspartnere i SAMLOK er operasjonssentralen 112 i Søndre Buskerud Politidistrikt, Vestviken IKS 110 som betjener 16 brannvesen i 26 kommuner, og Medisinsk Nødnummer 113 Sykehuset Buskerud (AMK-sentralen, del av Vestre Viken HF) som betjener 280.000 personer i 27 kommuner.
Sykehuspartner leverer:
- Rack-monterte pc-er med fiber ”ekstendere” ut til operatørpult
- Redundant serverløsning basert på VmWare ESX i indre og ytre sone
- Redundant lagringsløsning (SAN)
- Kommunikasjonsløsning med redundant fiber mot Helsenettet
- Prosjektgjennomføring og operasjonell drift
TEKST OG FOTO: TRUDE JULIE DOMMERUD
|
